Metoder

Her kan bildekortene brukes som en oppsummering på hvordan det har vært, hva du og de andre deltagerne sitter igjen med, hva har dere oppdaget, har dere lært noe nytt og/eller hva vil dere ta med dere videre.
Det velges et (eller flere) kort som illustrerer det du tenker og føler om det dere har vært med på. Dersom det har vært en gruppe kan man også velge å gi hverandre en «gave» der dere velger et bildekort som dere synes passer til den du har samarbeidet med. Dere snakker da ut fra bildet som og sier for eksempel: «Dette bildet synes jeg sier noe om deg slik jeg har lært deg å kjenne. Det er mange farger i dette bildet og slik oppfatter jeg deg også, du er sprudlende og kreativ. Jeg tror du har mange sider og at du er reflektert og deler av din kunnskap.

En måte bildekortene kan brukes på er at det velges forskjellige kort ut fra hvordan du har det akkurat nå på forskjellige arenaer i livet, personlig, på jobben, i familien og lignende. Ved en-til-en samtale kan du som terapeut benytte deg av tretrinnsraketten. (se under polariteter)

Bildebruk vil ved en slik tilnærming hjelpe til å lage metaforer og historier som er relatert til det din klient ønsker å ta opp som tema.
Narrativ tilnærming legger til rette for å synliggjøre de ennå skjulte, men eksisterende historiene om menneskers liv.
Ett eksempel kan være at man velger to bildekort som representerer en tynn og en tykk historie. Et kort skal representere den tykke historien om hva som for eksempel er viktig akkurat nå, og det andre den tynne.
Bruk av åpne spørsmål og refleksjon kan skape nye oppdagelser på hvordan de oppfatter seg selv og hvordan de kan ta med seg denne nye kunnskapen inn i egen hverdag.

Det går ut på at du som veileder legger til rette for at klienten beskriver hva de ser. Dersom det er utfordrende start med å se etter farger, tekstur eller former. Hvilke tanker og assosiasjoner kommer fram, kan vedkommende sanse noe som lukt, lyd, smak eller få en følelse/fornemmelse? La klienten få tid og minn om at det ikke er en prestasjon, dersom det ikke kommer noe er det også helt greit.
Også her kan du som veileder bruke tretrinnsraketten (se under polariteter) og dermed være en nysgjerrig og oppmerksom del av veiledningen.

Er du i en prosess hvor du jobber for å komme til god idèer, kan disse kortene komme til god hjelp.
Om du er alene eller i en gruppe kan bildekortene hjelpe til å starte kreative prosesser og gjøre at det kommer nye refleksjoner. Det kan være at du skal skrive en historie, et teaterstykke, sangtekst eller om du trenger å finne ut hva du ønsker å oppnå i det du skal arbeide fram.
Et forslag kan være at du eller dere som er flere sammen, trekker et kort som sier noe om hva som er viktig for deg personlig, et kort for hva du ønsker skal tas med av tema og ett for hva som er målet for prosessen/hva du ønsker å sitte igjen med når prosjektet er ferdig. Det er morsomt og gjør at du også kan se din rolle i nytt lys.
Det kan også benyttes på slutten for å oppsummere hvordan det har vært.

Her er innlegget fra Eldri Steen:

Jeg ble introdusert til billedkort som metode til å bli bedre kjent med ulike sider i meg selv sommeren 1984 – uken før sankthans. Rart å huske opplevelsen og tidspunktet så mange år etterpå? Nei. Etter denne – for meg – svært viktige erfaringen har jeg i alle år brukt billedkort som en metode til utforsking. Jeg husker selvfølgelig ikke alle bildene som har hatt ting å fortelle meg om meg selv, men noen minner meg fortsatt om viktige oppdagelser – kanskje særlig de mest sårbare og nødvendige. Sider ved meg selv som jeg har hatt vanskelig for å erkjenne. Jeg husker fortsatt bildet av en liten apekatt som satt i en krok og sa: «Selv om jeg er liten, er jeg bra nok som den jeg er». Jeg får igjen tårer i øynene når jeg skriver denne setningen!

Mine egne viktige erfaringer med billedkort har ført til at jeg som lærer og veileder har brukt dem som et bidrag til oppdagelser – både i forhold til studenter på videreutdanningen «Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon» (VID vitenskapelige høgskole) og i min privatpraksis.

Jeg er glad for å kunne skrive dette til deg som har kjøpt billedkortene «Piccard» – laget og produsert av Edel Lunde Myrvold – tidligere student på videreutdanningen og nå livsstyrketrener. Hennes kreativitet og grundighet gjør at kortene sikkert kan brukes i langt flere sammenhenger og for langt flere målgrupper enn jeg kan tenke meg!

Billedkortene gir muligheter til å åpne opp for kreativitet, nysgjerrighet og egenutvikling! Den eneste forutsetningen er at du og de du bruker bildene sammen med har lyst til å bruke dem for å bli bedre kjent med – og ikke minst – verdsette alle de ulike sidene ved dere selv.

Du kan selvsagt utforske ulike sider ved deg selv gjennom kortene når du er alene. Min lange erfaring er likevel at du vil gjøre flere oppdagelser når du har en eller flere som lytter til det kortene formidler til deg.

Jeg anbefaler at du følger noen grunnleggende retningslinjer når du begynner å bruke billedkort som en kilde til utforsking:
Det er en forutsetning at du selv har utforsket ulike tema i ditt eget liv gjennom billedkortene før du bruker dem i forhold til enkeltpersoner eller i gruppe. De du inviterer til å bli mer kjent med seg selv gjennom bildene skal aldri være «prøvekluter»!

Det er viktig å ha et tema som utgangspunkt. For eksempel:

• presentasjon av seg selv i en ny gruppe
• utforskning av ulike følelser (glede, sorg, sinne, redsel, skam)
• sider ved deg selv du nedvurderer/ikke setter pris på og motpolen – polariteten – til denne siden (eks: den masete siden min – den rolige siden min)

Alle billedkortene legges så utover gulvet, og deltakerne velger et kort som symboliserer gleden sin. Her er det viktig å invitere til «å la kortet velge deg» mer enn å lete etter det «riktig kortet» (En viktig hemmelighet er nemlig at det ikke finnes noe riktig kort!)

Det er sentralt å invitere til å la blikket «hvile» i kortet mer enn å se etter noe spesielt. Det er ikke engang sikkert at personen skjønner hvorfor hun/han valgte akkurat det Inviter til å snakke ut fra det hun /han ser i kortet og til å starte hver setning med «jeg»: Jeg har …., jeg er…. – hver setning i presens. Det er viktig å kjenne etter hvordan det er å «høre» det kortet formidler om tema – i dette eksemplet «gleden min». Det er lett å begynne å snakke om det en ser. Min erfaring er at å snakke om vil stoppe mange oppdagelser, og personen vil sannsynligvis holde både følelser og kroppslige reaksjoner unna.

En sentral forutsetning for oppdagelser er derfor tilstedeværelse! Det er viktig å invitere til å legge merke til hva som skjer i den enkelte fra øyeblikk til øyeblikk når hun/han ser det kortet uttrykker og forteller om henne/han. Tanker som kommer, følelser som vekkes, reaksjoner i kroppen.

Oppdagelser vi gjør om oss selv må alltid forankres i hverdagen! Det er derfor sentralt at deltakerne gir seg selv «hjemmelekser» knyttet til hvordan hun/han vil trene på å ta oppdagelsene med seg inn i sin hverdag.

Jeg ønsker deg lykke til med bruk av disse fine billedkortene!

Oslo, 6. juni 2020 //  Eldri Steen // Dr. polit., sykepleier, helse- og veiledningspedagog